Det ser ut til at Russlands president Vladimir Putins besøk til Indias statsminister Narendra Modi for litt over en uke siden forløp med overraskende lite oppmerksomhet fra mange geopolitiske observatører. Dette er påfallende, fordi besøket representerer en av de viktigste omkalibreringene av forholdet mellom India og Russland på flere år, og kombinerer utvidet forsvarssamarbeid, energigarantier og sterk diplomatisk symbolikk i en tid der globale allianser endrer seg i et enestående tempo.

Kjernen i besøket var ratifiseringen av avtalen om gjensidig utveksling av logistikkstøtte (RELOS), en avtale som i det stille utvider det militære samarbeidet mellom India og Russland til å omfatte russiske arktiske havner og Den nordlige sjørute (NSR).

Kolahalvøya i denne avsidesliggende regionen er vertskap for omtrent halvparten av Russlands flåte av atomubåter for ballistiske missiler, inkludert 12 strategiske ubåter som frakter opptil 192 atomvåpenkapable ballistiske missiler, i tillegg til dusinvis av andre atomdrevne ubåter utstyrt med cruisemissiler og spesielle oppdragskapasiteter. I praksis fungerer Arktis som Russlands andre angrepskapasitet for atomvåpen i tilfelle dens primære atomstyrker innenfor dens territorium blir ødelagt.

Regionen er også et viktig testområde for avanserte våpensystemer, inkludert hypersoniske missiler, atomdrevne torpedoer og cruisemissiler. Russlands statlige atomselskap Rosatom driver også kjernekraftanlegg i Arktis, noe som ytterligere forsterker Russlands atomavtrykk i regionen.

Utover atomkraftressurser inneholder det russiske Arktis noen av verdens største uutnyttede reserver av olje, gass og kritiske mineraler. Anslag tyder på at regionen har mer enn 35,7 billioner kubikkmeter naturgass og over 2,3 milliarder tonn olje og kondensater, hovedsakelig konsentrert på Yamal- og Gydan-halvøyene sør for Karahavet. Området inneholder også store forekomster av nikkel, kobolt og sjeldne jordartsmetaller som er essensielle for moderne industri.

For Kreml er utnyttelse av disse ressursene ikke bare en økonomisk nødvendighet, men en strategisk prioritet, ettersom inntekter fra arktiske energiprosjekter underbygger finansieringen av Russlands militære modernisering og landets evne til å motstå vestlige sanksjoner.

Under RELOS-rammeverket har de væpnede styrkene i begge land tillatelse til å bruke hverandres baser, havner og flyplasser til drivstoffpåfylling, reparasjoner, forsyninger og vedlikehold. Avtalen dekker også fellesøvelser, treningsoppdrag, humanitær bistand og katastrofehjelp. Imidlertid strekker dens strategiske implikasjoner seg langt utover disse formelle bestemmelsene.

For India tillater avtalen krigsskipene deres å fylle drivstoff og etterfylle forsyninger i russiske havner som Murmansk og Vladivostok, noe som effektivt gir New Delhi et fotfeste langs den nordlige sjøruten. Denne korridoren kan redusere skipsavstandene mellom Europa og Asia med omtrent 40 %, noe som forbedrer både handelseffektiviteten og den marine rekkevidden.

I praksis gjør tilgang til russiske anlegg det mulig for indiske styrker å opprettholde fremrykningsstyrker uten å være utelukkende avhengige av vestlige partnere. Selv før denne avtalen deltok indiske styrker i Russland-ledede ZAPAD-militærøvelser mellom 12. og 16. september sammen med Hviterussland, ifølge Russlands statlige nyhetsbyrå TASS. Disse øvelsene skal ha inkludert simuleringer som involverte bruk av taktiske atomvåpen for første gang.

Symbolsk sett integrerer RELOS-avtalen India i Russlands arktiske prosjekt, noe som signaliserer New Delhis inntreden som en aktør i arktisk geopolitikk og utvider landets innflytelse til en region som lenge har vært sentral for Moskvas strategiske ambisjoner.

På den andre siden av ligningen gir gjensidig tilgang til indiske baser og fasiliteter Russland en pålitelig tilstedeværelse i Det indiske hav, et område der Moskva lenge har forsøkt å utvide sitt marine fotavtrykk, men manglet pålitelige partnere. Evnen til å fylle drivstoff og reparere i indiske havner styrker Russlands kapasitet til å projisere makt over hele Indo-Stillehavsområdet og delta mer aktivt i felles militærøvelser.

Politisk sett gir Indias engasjement med Russland i Arktis legitimitet til Moskvas regionale ambisjoner og sender et bredere budskap om at Kreml ikke er isolert til tross for eskalerende vestlige sanksjoner. Tettere samarbeid med India åpner også kanaler for markedsføring av arktiske hydrokarboner og mineraler til asiatiske kjøpere, samtidig som det styrker Nordsjøruten som en fremtidig handelsåre for Russland.

Fra et militært synspunkt styrker avtalen den offensive og defensive interoperabiliteten mellom de to maktene og integrerer Russland i Indias bredere logistiske støttenettverk, noe som sikrer større operativ fleksibilitet for russiske marineressurser. Strategisk sett hjelper forankringen av båndene med India Moskva med å motvirke vestlige forsøk på å begrense sin innflytelse og sikrer en viktig asiatisk partner som er villig til å institusjonalisere forsvarssamarbeidet i en tid der Russlands alternativer andre steder blir mindre.

På kort sikt kan en av de mest umiddelbare fordelene for Putin være den implisitte forsikringen fra Modi om at det sentrale energiforholdet mellom de to landene forblir intakt til tross for økende vestlig press.

Siden utbruddet av krigen i Ukraina har India blitt en av de største kjøperne av russisk olje, nest etter Kina. I 2024 leverte Russland omtrent 36 % av Indias totale råoljeimport, eller omtrent 1,8 millioner fat per dag, til priser sterkt rabattert fra globale referanseindekser.

Til tross for at USA har innført tollsatser på opptil 50 % på indiske varer for å presse New Delhi til å redusere kjøpene sine, har India opprettholdt sin avhengighet av russisk energi, og hevder at rimelige forsyninger er avgjørende for den raskt voksende økonomien. Under sitt besøk i desember lovet Putin uavbrutt drivstoffforsyning og beskrev Russland som en pålitelig leverandør av olje, gass og kull.

Som svar, og etter å ha strammet inn sanksjonene for å motvirke Indias bruk av russisk olje og gass, har Washington nylig trappet opp sine egne tilbud om å forsyne India med energi. Disse tiltakene er en del av et bredere initiativ for å fremme viktige elementer i det «USA-India Comprehensive Global Strategic Partnership» som ble skissert under møter mellom USAs president Donald Trump og statsminister Modi i februar.

Disse planene, som speiler aspekter ved Russlands tilnærming til India, inkluderer militære komponenter formalisert gjennom et nytt amerikansk-indisk initiativ kjent som COMPACT, en forkortelse for Catalyzing Opportunities for Military Partnership, Accelerated Commerce, and Technology for the 21st Century. Initiativet tar sikte på å utvide salg og samproduksjon av forsvarsmateriell for å forbedre interoperabilitet og industrielt forsvarssamarbeid.

På den bredere handelsfronten har begge sider satt et nytt mål om å mer enn doble den bilaterale handelen til 500 milliarder dollar innen 2030. Implementeringen av disse omfattende og sammenkoblede avtalene representerer imidlertid Washingtons neste store utfordring i arbeidet med å holde India på linje med USA. Indias dype militære, politiske, økonomiske og energimessige bånd med Russland kan vise seg å være usedvanlig vanskelige å avvikle.

Globale kobberpriser ble handlet nær høye nivåer, midt i vedvarende bekymringer over begrenset tilbud og økende etterspørsel fra industri- og energisektoren, ifølge Bloomberg-rapporter.

I de siste dataene viste kobberprisene på London Metal Exchange liten endring, med det røde metallet som holdt seg nær 11 727,50 dollar per tonn i morgenhandelen, ettersom prisene stabiliserte seg sammenlignet med tidligere økter til tross for bredere markedsvolatilitet.

Futuresdata på COMEX-børsen viste en nedgang i handelsvolumene og en liten nedgang i åpen interesse, noe som gjenspeiler redusert markedsaktivitet sammenlignet med de siste øktene, mens investorer fortsetter å overvåke den globale tilbuds- og etterspørselsdynamikken.

Prisene holder seg nær historiske høyder, etter å ha nærmet seg terskelen på 12 000 dollar per tonn de siste øktene, drevet av sterkere global etterspørsel – spesielt fra digital transformasjon og fornybar energi – sammen med investorenes bekymringer om lageroppbygging og strammere tilbud.

Bloomberg rapporterte også at høyere kobberpriser øker utviklingen til europeiske gruveaksjer, som er på vei mot et av sine sterkeste år siden 2016, støttet av oppgangen i dette viktige metallet. Kobber fortsetter å tiltrekke seg global markedsoppmerksomhet som en ledende indikator på økonomisk helse og industriell etterspørsel, gitt den omfattende bruken innen elektrisitet, infrastruktur, elektriske kjøretøy og datasentre, noe som gjør prisbevegelsene innflytelsesrike på tvers av råvare- og metallmarkeder mer generelt.

Bitcoin opplevde relativt dempet handel torsdag, og fortsatte sin forsiktige utvikling midt i fortsatt utstrømning fra børsnoterte fond (ETF-er), sammen med bred markedsforsiktighet foran viktige amerikanske inflasjonsdata som kan påvirke Federal Reserves renteutsikter.

Verdens største kryptovaluta falt 0,3 % til 86 554,6 dollar klokken 01:55 amerikansk østlig tid (06:55 GMT).

Bitcoin klarte ikke å oppnå en sterk og vedvarende oppgang over 90 000 dollar-nivået etter de kraftige gevinstene som ble registrert tidligere i år, noe som gjenspeiler et marked som går inn i en konsoliderings- og stabiliseringsfase snarere enn fornyet ekspansjon.

Utstrømning av ETF-er og forsiktighet fra Fed tynger prisene

Investorer fortsatte å trekke kapital fra USA-noterte spot Bitcoin ETF-er, noe som forlenget et mønster av netto innløsninger som har svekket en av de viktigste kildene til institusjonell etterspørsel.

Nylige øktdata viser vedvarende utstrømninger av ETF-er, som markedsdeltakere sier har fjernet en viktig støttepilar som hadde drevet Bitcoins tidligere oppgang i år, noe som har lagt ytterligere press på prisene.

Markedsfokuset torsdag fokuserer på amerikanske konsumprisdata for november, med publiseringen av konsumprisindeksen (KPI).

Økonomer forventer at inflasjonsdataene vil vise en merkbar økning i den årlige overordnede inflasjonsraten, en utvikling som kan komplisere Federal Reserves drøftinger av fremtidige renteendringer.

Tidligere denne uken malte forsinkede amerikanske jobb- og sysselsettingstall et blandet bilde av arbeidsmarkedet, med en beskjeden økning i lønnstallet utenfor landbruket i november etter en kraftig nedgang i oktober, mens arbeidsledigheten steg til sitt høyeste nivå på flere år.

Disse motstridende signalene har overskygget markedets forventninger til Feds neste politiske skritt og redusert tilliten til at pengepolitikken fortsetter.

USAs president Donald Trump har tidligere indikert at hans foretrukne kandidat til neste leder av Federal Reserve ville være noen som sterkt tror på å kutte renten, kommentarer som har utløst bred debatt om fremtidig retning for sentralbankpolitikken.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins faller, Cardano ned 5%

De fleste store altcoins falt torsdag midt i forsiktig markedsstemning, til tross for Bitcoins relative stabilitet.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, falt med 3,7 % til 2 828,92 dollar.

I mellomtiden falt XRP, den tredje største kryptovalutaen etter markedsverdi, med 4,7 % til 1,83 dollar.

Den europeiske sentralbankens rentebeslutning ble offentliggjort torsdag etter møtet 17.–18. desember. Banken holdt renten uendret på 2,15 %, det laveste nivået siden oktober 2022, i tråd med de fleste forventninger i de globale markedene. Dette markerer det fjerde møtet på rad med uendret rente.